Jeg er en jente på 28 år som truffet en mann som er 50 år. Vi er begge opptatt på hver vår kant. Det hele begynt veldig uskyldig, vi hadde masse å snakke om og mange felles interesser. Jo mer tid vi var sammen, desto større ble også følelsene for hverandre. Vi sitter nå begge å vurderer hva vi skal gjøre, skal vi bryte ut av det trygge vi har for å kunne få være sammen? Hvis jeg ikke gir dette en sjanse, er jeg redd for å angre meg seinere. Jeg har det virkelig så bra sammen med han, men hvordan er det å leve med noen som er såpass mye eldre? Er det noen som har erfaring med dette?

Å være i et forhold med såpass stor aldersforskjell kan gå bra, men det kan også gå helt galt. Viktig å tenke gjennom om man ønsker det samme med livet sitt, om man har noe felles - både interesser og verdier. Han er 50, ønsker han f.eks å få barn, eller er han ferdig med det? Ønsker du deg barn en gang i framtiden?
Du er i etableringsfasen av livet ditt, han er sannsynligvis veletablert for lengst. Har dere noen felles interesser, uten om hverandre? Har dere glede av å være sammen med hverandres venner? Hva med det seksuelle? Bare noen viktige punkter å tenke gjennom.

Og du bør tenke litt framover. Om 10 år er han 60, og begynner å bli en eldre mann, med alt det fører med seg. Du er fremdeles bare 38, og ganske så ung enda.
Om 15-20 år kan du risikere å være pleier for mannen din, mens du fortsatt er ganske ung og sprek. Ikke noe av dette trenger å bli slik, men det kan det bli.

Ingen kan fortelle deg hvordan du skal leve livet ditt, du må selv ta dine valg. Men det er lurt at det er godt gjennomtenkte valg.