Hei, jeg tror du selv er inne på hva som eventuelt må til for å få forholdet til å blomstre. Med riktig og næringsrik jord og med omsorgsfull og godt stell, kan alle blomster komme fram i sin beste prakt, også de som andre kan dømme til et misslykket utfall- Men slikt krever noe av en, slikt krever noe av oss alle. Kjærlighet og vilje er to gode egenskaper som i seg selv kan skape underverker. I et forhold må man også legge til rette for at grunnlaget er godt og bevares slikt, så må vi pleie forholdet i hverdagen....slik som blomsten har sine utfordringer med vind, kulde, lus osv, så har vi våre utfordringer i hverdagen. Over tid lærer også blomsten å hanskes med dette på en ny og bedre måte. Slik gjør vi også som mennesker....så lenge som vi leter etter løsninger som gjør livene våre mer riktige og gode for oss og ser forbi å "bukke under". Slipp det gode inn i livet ditt og til barna dine.....la han få se dette og han vil nok bli fristet av det gode... Gi slipp på det negative og ta valg hele veien utfra din vilje til å gi deg alt godt å være glad for. Å tillate seg selv å ha det godt kan være en kunst i seg selv for mange av oss
Overrøs deg selv, dine barn og din mann med alt det som får dere til å smile...slik kan være vsnakelig å motstå...selv i vanskelige tider
Den veien vi har gått, har vi selv valgt. Men vi velger også veien vi går videre. Det er opp til oss selv hvilken vei det skal være.
Lykke til!

Hei.
Jeg er og min tidligere kjæreste gjorde slutt for tre dager siden. eller, han gjorde det slutt. vi kranglet så mye i det siste og mye har vært vanskelig å sette fingeren på. vi var sammen i 1 1/2 år hvor vi bodde sammen i det siste halve. før vi flyttet sammen hadde vi ett avstandsforhold.
det var vanskelig for oss og vi mistet oss selv når vi alltid prioriterte hverandre. vi har alltid gjort det, og måtte derfor nedprioritere venner og familie. særlig siden vi begge bodde så langt unna familiene våre og de skikkelige gode vennene. jeg elsker han fremdeles, men slik han var da vi var forelsket og respekterte hverandre. Da vi hadde det fint. vi ble så glade i hverandre at vi var redde for å miste. så istede for å ta opp vonde ting lot vi de passere, men sinnet og tristheten ble fortsatt inni oss.

i morgen skal vi dra til en psykolog for å snakke ut sammen. si alt vi har på hjerte, om det gode og det onde.

jeg vil gjerne ha han tilbake, men jeg vet ikke hvordan. Jeg tror ikke han vil. han er den beste mannen jeg har møtt. og han er mer enn villig til å snakke med meg. men hva skal jeg gjøre?