Jeg vil helst ikke legge for mye ut om meg selv, men det begynner sånn!
Jeg har mest lyst å pakke kofferten å reise bort for godt! men det kan jeg ikke,for jeg har 2 barn, de er store og klarer seg selv,men jeg er moren dems og de betyr alt for meg.
Jeg har vært i forhold i 6 år nå og jeg er sammen med en psykopat tror jeg! jeg har lest mye om det og han har mange likhets trekk.
I begynelsen var han veldig opptatt av meg og ringte meg 100 ganger om dagen og sendte mange sms med koselige meld som f.eks jeg savner deg vennen, du er alt jeg kan tenke meg, du er nydelig osv han viste også sjalusi!siden jeg selv er sjalu synes jeg det var et kompliment i begynnelsen at han var det.
Etterhvert flyttet han inn og da begynte marerittet!som alenemor i mange år og ikke allverdens god råd, begynte han å "rakke" ned på leiligheten min, enda jeg har kjøpt meg leilighet, noe ikke han hadde da jeg møtte han.
Jeg var ikke så opptatt av dyre ting og hadde heller ikke råd til det med to små barn, viktigst for meg var at vi hadde tak over hodet og mat og betale regninger. Men vi haddde det vi trengte.
Jeg lot han være med på og bestemme hvordan det skulle se ut hjemme hos meg.
Hvis jeg ikke var enig fikk jeg høre at jeg var kjedelig og ikke eide sans,men det er helt feil! jeg ha alltid vært opptatt av interiør og farger og dessuten veldig kreativ! jeg ble ofte satt på plass og fikk etterhvert høre at jeg er dum og ubrukelig og skjønner ingenting! og at jeg ikke har lært noe i livet! Jeg var forresten alltid glad før og er en humoristisk dame,men den delen forsvant fort! jeg er en sosial person også og liker å glede andre, men etterhvert ble det bare oss to, jeg begynte istede å glede han istede med ting fordi han var aldri fornøyd!hvis ikke klærne var vasket eller sengetøyet var nytt eller det stod oppvask der når han kom hjem fikk jeg høre det.
Han var heller ikke fornøyd med meg som person og maste om at jeg var tjukk på magen ellers er jeg slank! men etter to keisersnitt så er ikke magen den samme.Da måtte jeg trene og jeg ble med på det, men fortsatt sier han at jeg er tjukk på magen.Jeg som alltid likte å shoppe begynte å grue meg til å kjøpe noe til meg selv! for når jeg kom hjem hadde han alltid noen stygge kommentarer som, at det ble ikke fint på meg men det hadde sikkert vært fint på en annen som var slank.Jeg har ikke stygg kropp føler jeg selv, jeg er liten og nett, men ettehvert begynte jeg å hate meg selv og kroppen min. Tilslutt ble jeg stakkarslig og sjalu, fordi han begynte å se på andre damer.
Det var ikke noe jeg følte som han sa,men noe jeg ser hele tiden.Det er overalt om det er når vi er i butikker, på trening og sammen med venner. Han kan snu seg eller kommentere at hun var deilig! hun hadde han "tatt" med engang.
Det har vært mange krangler om det!men han sier jeg er syk og at han bare titter!så begynte jeg å ta igjen! og ble høyrøstet og svarte tilbake hver gang han sa noe stygt til meg, men da "klikket" han helt og jeg har fått noen blåveiser og han har tatt tak i meg mange ganger. Det værste er at mine barn har sett og hørt mye, men han er flink til å manipulere dem også, så de tror det er moren dems som det er noe galt med. Det sårer mest at de er blitt likgyldige mot meg.Men jeg er en sterk person og nå skal han ikke få herse mer med meg!og han tror ikke at jeg vil gå fra han. Han truer daglig nå med å flytte og at jeg ikke klarer meg uten han. Men hva har han gitt meg? ingenting!bare såret meg og kalt meg de værste ting.
Jeg har gjort livet hans lettere,jeg har brukt mye energi på at vi skal ha det bra, men så får jeg ingenting tilbake. Jeg klarte meg før han og det gjør jeg igjen!