Jeg våger å komme med et svar til deg, selv om jeg er kvinne. Først må jeg si at det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon for deg. Jeg vet jo ikke begge sider, men vil gi deg et svar ut fra det du skriver. Som jeg forstår av innlegget ditt handler dette ikke om forholdet ditt til til din fremtidige kone, men om hennes familie. Dette er både bra og trist. Bra fordi det er henne du vil ha, men trist fordi det nå ser ut som om forholdet kan ryke på grunn av familien hennes. Hun stakkers ser ut som om hun har havnet midt i mellom. Mine råd til deg og dere er følgende:
* Bli enige om at dette er en felles utfordring ( Verken bare hennes/ eller bare din ). På den måten får dere en allianse, og ikke fiender.
* Prøv å sette seg inn i hvordan dette oppleves for din partner ( Hun må trolig ha det veldig vanskelig ), og gi henne bekreftelse på at du
forstår at dette er vanskelig for henne. ( Da er sjansen stor for at hun blir sterkere/ tryggere, og ikke føler seg alene ).
* Finn ut sammen/ snakk sammen om hvordan dere ønsker å ha det ( ideelt ) i forhold til hennes familie, og still spørsmål om det ut fra dagens
situasjon og rammer er mulig ( Ditt forhold til hennes familie/ deres bosted i nærhet av hennes familie ).
* Hva kan dere gjøre for å prøve å oppå det ideelle forholdet ( med ideelle mener jeg levelig for deg/ dere - og ikke det perfekte ). Stillord:
- Er det lurt å bo så nærme familien hennes i forhold til slitasje.
- Er det mulig å snakke med familien hennes om hvordan dere har det- og hvordan denne situajonen påvirker dere?
* Sett grenser. Med dette mener jeg at det er viktig at dere allerede nå ( før bryllypet ) snakker om hvilke grenser for innblanding dere skal,
og ikke minst blir enige om hva dere skal gjøre dersom overskridelser skjer. Dette blir viktig også senere dersom dere velger å få barn. Under
dette punktet er det viktig at dere utad fremstår som en felles front. På denne måten er det lettere for deg å si i fra, med konen din i
ryggen, og ikke minst for henne, fordi hun ikke trenger å stå alene foran familien sin- men kan si at dette er ikke greit for OSS!
* Snakk med broren ang. fyllesnakket - spør rett ut: Hva handlet dette om? Kanskje mener han at du ikke er god nok, og det er jo ikke kjekt,
er det ikke intressant å vite hvorfor? ( Husk du trenger ikke være enig ).
* Ikke gjør noen store avgjørelser nå som du er inni følelsen. Kanskje klarer du ikke å gjennomfør et stort bryllup slik som situasjonen er nå -
men det betyr jo ikke at det ikke blir dere.
* Ha fokus på å bygge deg selv opp - hva sier din familie/ gode venner om deg/ kjæresten din om deg. Det er utrolig vanskelig å¨skulle heve seg
over det du har opplevd- men lytt til de som kjenner deg. Dette kan hjelpe deg til å stå oppreist.

Håper dere klarer det. Ta godt vare på hverandre nå som det stormer. Velger du henne vil sannsynlig hennes familie bli en livslang utfordring, men det kan også lett gå bra med tungen rett i munnen. Gode råd kan dere også få på familievernkontor ( om hvordan dere kan bli sterke mot å stå i mot ytre press ) Rådene mine er under kategorien: Take it og leve it Lykke til!

Hilsen en som nok vet litt om hvordan det er å være kjæresten din nå!